Om Koranen
Ordet Koranen og andre navn på helligboken
I islam har man lit til at Allah تعلى har åpenbart flere hefter og himmelske bøker for menneskenes veiledning gjennom sine sendebud. Heftene har bestått av få sider, mens bøkene er mer omfattende. De kjente himmelske bøkene er «at-Taorat» (Toraen), som ble åpenbart på sendebudet Mosa عليه السلام, «az-Zoboor» (Salmene), som ble åpenbart på profeten Daood عليه السلام, «al-Injil» (Evangeliene) som ble åpenbart på profeten Isa عليه السلام, og «al-Qor’an» (Koranen) som ble åpenbart på Allahs siste og mest elskede sendebud, profetenes leder, Mohammad ﷺ (Ad-Dehlawi, u.å., s. 63). Koranen har flere navn, og blant de mest kjente er «al-Qor’an» («resitasjon» eller «samling»), «al-Borhan» («bevis»), «al-Forqan» («Kriterium» eller «den som skiller rett fra galt»), «al-Kitab» («skrift» eller «bok»), «al-Moshaf» («manuskript») og «at-tanzil» («nedsending» eller «åpenbaring»).
Det arabiske ordet «al-Qor’an» består av stammebokstavene «Qaaf» «ra» og «alif», som betyr «resitasjon», altså det som blir lest om og om igjen» (An-Naeemi, 2009, s. 19; Eggen, 2011, s. 90). Undersøkelser og statistikk viser at Koranen er den mest leste boken i verdens historie! (Independant, 2015). Koranen er i seg selv et mirakel, og enda et mirakuløst fenomen er at utallige muslimer lærer seg hele den hellige teksten, ord for ord, utenat, den dag i dag også!
Åpenbarings- og samlingsprosessen
Ifølge islamsk tradisjon ble Koranen åpenbart passasje for passasje over en periode på ca. 23 år, på hjertet til Allahs elskede sendebud, profeten Mohammad ﷺ. Det vil si at hele den hellige Koranen ikke ble åpenbart som en samlet bok på en gang.
Allahs elskede sendebud ﷺ ga noen av sine følgesvenner rollen som «åpenbaringsskrivere». Antallet på åpenbaringsskriverne varierer fra 16-74. Rollen innbar å skrive ned åpenbaringene. Noen av de heldige som fungerte som åpenbaringsskrivere var sayyidona Abo-bakr, sayyidona Omar bin Khattab, sayyidona Osman ibn Affan, sayyidona Ali ibn-abi-Talib, sayyidona Obay bin Ka’ab, sayyidona Zobair bin Awam, sayyidona Amir-Moawiyah og sayyidona Zaid bin Sabit رضي الله عنهم اجمعين.
Enda en viktig opplysning er at følgesvennene til Allahs elskede sendebud ﷺ lærte seg koran-teksten utenat ved å memorere versene, da Allahs elskede sendebud ﷺ resiterte dem under bønn. I en ikke-islamsk kontekst i vår tid kan det være enkelt å anta at muntlige overleveringer mister sin autentisitet bare fordi de er «muntlige overleveringer». I tradisjonell islamsk-kontekst er det faktisk ikke slik. Metodene og kulturen for å memorere finnes i dag og, og muslimsk lærd og leg memorerer Koranen, hadis og andre store og små islamske bøker utenat i dag òg. Enkelte lærde er til og med i stand til å undervise tunge og omfattende verk utelukkende rett fra minne!
Koranen ble nedskrevet på pergamenter og lignende av flere åpenbaringsskrivere allerede under livet til Allahs elskede sendebud ﷺ, men tekstene var ikke samlet i en bok og det var heller ikke vanlig å ha fullstendige skriftlige utgaver av Koranen i sine hjem. Etter at Allahs elskede sendebud ﷺ forlot den synlige verden tok den første kalifen av islam, sayyidona Abo-Bakr رضي الله عنه ansvaret for å samle sammen pergamentene til en samlet bok. I sin tid tok den tredje kalifen av islam, sayyidona Osman bin-Affan رضي الله عنه, ansvaret for å standardisere den skriftlige utgaven av den hellige Koranen.
Autentisk og uendret
Nå finnes Koranen stort sett i bokform i de fleste muslimske hjem, moskeer, på biblioteker, digitalt og til og med i form av apper. Koranen er uendret. Allah, den allmektige, sier i den hellige Koranen, sorah al-Hijr, vers 9:
اِنَّا نَحْنُ نَزَّلْنَا الذِّكْرَ وَ اِنَّا لَهٗ لَحٰفِظُوْنَ
Tilnærmet lik oversettelse:
Sannelig er det vi som har åpenbart denne «zikr» (Koranen) og sannelig er vi selv dens beskytter.
Arkeologiske undersøkelser har funnet den samlede Koranen fra tiden til sayyidona Osman bin Affan رضي الله عنه og blitt fascinert over at faktisk ingenting har endret seg i Koranen siden den gang! (Coughlan, 2015).
Koranen er på arabisk – alt annet er oversettelser
Det er viktig å understreke at Koranen kun og kun er på arabisk. Oversettelser av Koranen er ikke selve Koranen, men ordrett «oversettelser». Å oversette Koranen har vært en tradisjon blant muslimer fra islam spredte seg til ikke-arabiske områder. De tidligste oversettelsene dateres tilbake til det syvende århundre, altså islams første århundre (Al-jarf, 2014). De tidligste oversettelsene ble gjort til persisk. Det finnes både gode og mindre gode oversettelser. Dessverre finnes det også oversettelser av Koranen som ikke er riktige og fremstiller innholdet i den ekte Koranen på en forvrengt og feil måte. Noen av de dårligste oversettelsene inneholder til og med fornektelser (kofr), derfor er det viktig å rådføre seg med en sunni-muslimsk autentisk lærd før man går løs på å lese en oversettelse av Koranen. Man bør i det minste i hvert fall forsikre seg om at oversettelsen er gjort av en autentisk sunni lærd. Av de veldig gode oversettelsene av Koranen er oversettelsen kalt «Kanz-ol-Imaan» (Skatten av imaan) som opprinnelig er en urdu-oversettelse av Koranen gjort av Imam av ahli-sonnah, gjenoppliver av islam og den islamske nasjonen, elskeren av rasool-ollah ﷺ, Imam Ahmad Rada Khan رحمه الله تعلى. Kanz-ol-Imaan har fått stor aksept og det fantastiske nivået Kanz-ol-Imaan ligger på har fått anerkjennelse fra blant annet lærde fra Jamia al-Azhar i Egypt! Jamia al-Azhar er et av verdens eldste, største og mest autentiske islamske universitetene i verden. Kanz-ol-Imaan har i senere tid blitt oversatt til andre språk, blant annet engelsk. En tradisjon som stammer fra enda lengre bak enn oversettelsestradisjonen er eksegese-tradisjonen kalt «tafsir».
Eksegeser
Eksegeser eller «tafsir» er en tradisjon der innholdet i koranversene blir forklart eller kommentert. Det er dokumentert at følgesvennene til profeten Mohammad ﷺ pleide å spørre Allahs elskede sendebud ﷺ om hva de ulike versene i Koranen betydde (al-Qadri, vol 1, 2013, s. 25). Dette forteller også at selv følgesvennene som tilbrakte tiden med Allahs elskede sendebud, forstod språket og kulturen, levde i samtiden og til og med var til stedet da åpenbaringene fant sted, hadde behov for å spørre hva de ulike versene egentlig betydde. Dermed er det enda viktigere at en som leser eller studerer den hellige Koranen ikke trekker konklusjoner selv, noe som i og for seg er forbudt i islam, men at vedkommende søker i eksegesene og spør de oppriktige lærde om hva versene egentlig betyr.
Tekst i kontekst
Det er allerede nevnt at Koranen ble åpenbart passasje for passasje over en periode på ca. 23 år. Dette skjedde i takt med ulike hendelser som fant sted i løpet av det jordlige livet til Allahs elskede sendebud ﷺ. Dette understreker viktigheten av å forstå konteksten for versene for å kunne forstå selve teksten. I tafsir-tradisjonen er det veldig vanlig å nevne «asbaab-on-nozol» (forårsaken(e) til åpenbaringen).
Resitasjon
Et eget stort fagfelt som har med Koranen å gjøre er «resitasjon». Koranen er på arabisk og skal resiteres slik den ble åpenbart. Dermed er det viktig å lære seg de kunnskapene som trengs for å kunne gjøre det. Kunnskapene som lærer en å resitere Koranen riktig kalles «Tajwid wal qira’ah» (Artikulasjon og resitering). Dette innebærer i korte trekk å lære seg å uttale alle bokstavene og lydene i Koranen korrekt. Det finnes syv eller ti ulike tradisjoner for å resitere den hellige Koranen. Koranen resiteres i ulike tempoer, men det er alltid viktig å uttale ordene riktig og strekke vokalene i riktig lengde. Det er vanligvis fire ulike tempoer å resitere Koranen på. De kalles «at-Tartil», «at-Tahqiq», «al-Tadwir» og «al-Hadar».
Estetikk
Den hellige Koranen er i seg selv en velsignelse og nådegave. Koranteksten skrives vakkert og utsmykket, og til og med estetisk. Det er vanlig å kalligrafere koranteksten, eller deler av koranteksten, som kunst. Både moskeer, butikker og muslimske hjem kan være utsmykket med slik estetikk.
Koranen i bønn
Det er obligatorisk å resitere deler av Koranen i de fem daglige kanoniske bønnene også kalt tidebønnene (salawat). Under bønnen kan man ikke resitere av skrevet tekst, og enhver muslimsk kjønnsmoden person, som bønnen er pålagt, må lære seg deler av koranen utenat.
Konklusjon
Koranen, den helligste boken i islam, er et fenomen av betydelig religiøs og historisk betydning. Den ble åpenbart passasje for passasje over en periode på 23 år til profeten Mohammad ﷺ. Selv i dag er Koranen den mest leste boken i verdenshistorien, og utallige muslimer memorerer den ord for ord. Koranen har blitt nedskrevet og samlet i en bok under tiden mellom kalifene Abo-Bakr og Osman bin Affan رضي الله عنهما , og den er uendret. Arkeologiske funn har bekreftet Koranens autentisitet og at den har vært uendret gjennom tidene. Det er viktig å merke seg at Koranen kun er på arabisk, og oversettelser er bare ordrette gjengivelser. For å forstå Koranen bedre, er det nødvendig å henvende seg til eksegeser eller kommentarer som forklarer versene. Konteksten og årsaken til åpenbaringene er også avgjørende for å tolke Koranens budskap riktig. Estetikk gjør også nytte av Koranen, og den resiteres i ulike tradisjoner og tempoer. Koranen spiller en sentral rolle i muslimers bønn, og deler av den må resiteres utenat under tidebønnene. Alt i alt er Koranen en viktig kilde til veiledning og åndelig oppfyllelse for alle mennesker over hele verden, ifølge den selv.
Kildeliste:
Ad-Dehlawi, Abdol-Haq. (u.å.) Takmil-ol-imaan. Karachi.
Al-Jarf, Reima. (2014). Itineraries in the Translation History of the Quran: A guide for Translation Students. University of Tartu, Estonia
An-Naeemi, Ahmad-Yaar Khan. (2009). Tafsir-e-Naeemi. Volum 1. Naeemi Kotob-khana.
Al-Qadri, Mohammad Qasim. (2013). Sirat-ol-jinan fi tafsir-il-qor’an. Maktaba-tol-Madinah.
Coughlan, Sean. (2015). «Oldest» Koran fragments found in Birmingham University. BBC. ‘Oldest’ Koran fragments found in Birmingham University – BBC News
Eggen, N. (2011). Koranen – islams hellige skrift. I Braarvig, J., & Justnes, Årstein (Red.), Hellige skrifter i verdensreligionene (s.87-119). Høyskoleforlaget.
Independent. (2015, 15. juli). These are the 12 most popular books of all time. Indy1000. URL: These are the 12 most popular books of all time | indy100 | indy100
