Starten av ramadan og id avgjøres med fysisk observasjon av nymånen ikke noe annet!
De siste tiårene er det stadig en frustrasjon blant muslimer om hvordan man i lys av islam avgjør om ramadan har startet, om det er id-al-fitr og om det er id-al-adha. Denne frustrasjonen er sterkest ved starten av ramadan, kunngjøringen av dagen for id-al-fitr og id-al-adha.
I begynnelsen av 2024 fikk vi i Dar-ol-Mostafa as-Sonniyah et tilsvarende spørsmål på Facebook som vi besvarte utfyllende. Her kan dere lese svaret som vil være nyttig for mange norske muslimer som er interessert i dette.
Les nøye!
الْحَمْدُ لِلَّهِ وَكَفٰى، وَالصَّلاَةُ وَالسَّلامُ عَلَى عِبَادِهِ الَّذِينَ اصْطَفٰى،
أَمَّا بَعْدُ، فَأَعُوذُ بِٱللَّهِ مِنَ ٱلشَّيْطَانِ ٱلرَّجِيمِ، بِسْمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحْمَٰنِ ٱلرَّحِيمِ.
Svar på spørsmålet til Salar Ahmad via kommentarfelt på Facebook.
Hvorfor følge månekalenderen?
Allah, den allmektige, sier i den hellige Koranen:
يَسْأَلُونَكَ عَنِ الْأَهِلَّةِ ۖ قُلْ هِيَ مَوَاقِيتُ لِلنَّاسِ وَالْحَجِّ ۗ
Tilnærmet lik oversettelse: De spør deg om nymånen, si Du, dette er indikasjoner for tid for folk og hajj.
(Sorah al-baqarah, vers 189)
Månekalenderen er viktig, da flere problemstillinger løses basert på denne, slik som fastene, id, spedbarnstid (angående amming), tid for hajj og så videre.
(Tafsir al-Khazin, taht-ol-ayah)
Vi lærer fra dette verset å basere blant annet islamske høytider og lignende på nymånen.
Hvordan avgjøre starten på en islamsk måned?
Hadis-litteraturen er veldig tydelig på hvordan man skal avgjøre starten på en islamsk måned. Følgende sahih-hadis går igjen i de seks store hadis-bøkene:
صوموا لرؤيته وأفطروا لرؤيته؛ فإن غم عليكم فأكملوا العدة ثلاثين[1]
Oversettelse: «Fast ved å se månen, gjør (id-al-)fitr ved å se månen. Så hvis den (nymånen) er tildekket for dere fullfør antallet 30».
(1. رواه مسلم في (الصيام) باب وجوب صوم رمضان لرؤية الهلال والفطر لرؤيته برقم 1081، والنسائي في (الصيام) باب ذكر الاختلاف على عمر بن دينار برقم 2124، واللفظ له.)
(Berettet av blant andre Moslim, og an-Nasai)
Lignende beretninger med varierende ordlyd går også igjen i øvrige hadis-samlinger:
وفي اللفظ الآخر: صوموا لرؤيته وأفطروا لرؤيته؛ فإن غم عليكم فصوموا ثلاثين[2]
Oversettelse: «I en annen beretning er det disse ordene: «Fast ved 𝐚̊ 𝐬𝐞 månen, gjør id-al-fitr ved å se månen, hvis den (nymånen) er tildekket for dere fullfør (antallet) 30».
(2. رواه ابن حبان في صحيحه باب ذكر البيان بأن رؤية هلال شوال إذا غم على الناس كان عليهم إتمام رمضان ثلاثين يومًا)
(Beretter av ibn-Hibban i sin sahih)
. وفي اللفظ الآخر: فأكملوا عدة شعبان ثلاثين يومًا[3].
Oversettelse: «I enda en beretning er det: Fullfør antallet 30 av shaban».
(3. رواه البخاري في (الصوم) باب قول النبي صلى الله عليه وسلم: “إذا رأيتم الهلال فصوموا” برقم 1909)
(Berettet av Bokhari)
Hadisene betyr å faktisk se etter nymånen med de fysiske øynene!
«Omda-tol-qari-sharh-Bokhari» av Allamah Ayni رحمه الله تعالى (b. 855 AH/ 1453) står det:
قوله رؤيتهما (بضم الرا و سكون الهمزة) و هو من رائ بالعين فيعدى الى مفعول واحد و اذا كان بمعنى العلم يتعدى الى مفعولين
(عمدة القاري شرح بخاري، ج١٠، ص ٢٩٥)
Oversettelse: «I det ordet «رؤيتهما» («ro’yatihima») har (bokstaven) «ra» «dammah» og bokstaven «hamzah» har «jazm» (sukoon). Altså «ro’yah», som betyr å se med øynene i pannen, fordi dette er «motaddi» (transitiv verb – verb som har et objekt, altså den handlingen som forstås av objektet), med én «mafol» (objekt). (Slik som i «royatihi» er det kun et objekt), og den samme «ra’i» har betydningen «å vite», men der er kravet at den er «motaddi» (transitiv verb) med to objekter».
(Omda-tol-qari-sharh-Bokhari, vol. 10, s. 295)
Shaykh al-Mofti Abdol-Wajid رحمه الله تعالى skriver i sin fatawa:
«Derfor de som påstår at i denne hadisen betyr «رؤيت» («ro’yah») det «å vite» eller «(få) kunnskap om», kan de vennligst vise hvor det andre objektet er (beretningen)? De vil aldri kunne vise det!».
(Fatawa Europe, s. 296)
En må faktisk se med de fysiske øynene, ikke basere seg på sannsynligheter og beregninger
Det er berettet i hadis:
عَنْ عُمَرَ قَالَ: قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ: «لَا تَصُومُوا حَتَّى تَرَوُا الْهِلَالَ وَلَا تُفْطِرُوا حَتَّى تَرَوْهُ فَإِنْ غُمَّ عَلَيْكُمْ فَاقْدِرُوا لَهُ» . وَفِي رِوَايَةٍ قَالَ: «الشَّهْرُ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ لَيْلَةً فَلَا تَصُومُوا حَتَّى تَرَوْهُ فَإِنْ غُمَّ عَلَيْكُمْ فَأَكْمِلُوا الْعِدَّةَ ثَلَاثِينَ»
Oversettelse: Berettet av sayyidona Ibn-o-Umar رضي الله عنهما at den hellige profeten صلى الله عليه و سلم har sagt: «Ikke fast inntil (dere) ikke har sett ramadans nymåne og ikke gjør iftar (id-ol-fitr) inntil dere ikke har sett nymånen. Og hvis den (nymånen) er tildekket for dere, så *anta (altså fullfør antall 30). Og det er i en beretning: Om måneden (før ramadan) er 29 netters, ikke fast, inntil du ser den (nymånen). Hvis dere er hindret i å se nymånen, så fullfør antallet 30.
(Motafaqon-aleyh, går i tillegg igjen i Mowatta Imam Malik, Sonan-Nasai, Sonan ad-Darimi osv.)
فَاقْدِرُوا لَهُ*: I Mirat-ol-Manajih, Sharh Mishkat-ol-Masabih står det at med فَاقْدِرُوا لَهُ (fak-kdiro-laho) er det ment å fullføre tretti dager, fordi islamsk måned har ikke færre dager enn 29 og ikke flere enn 30.
Fra denne hadisen finner vi ut at med «å se månen» telles det å se med øyet, ikke astronomi, regnestykker og så videre. Disse tingene er fullstendig uakseptable. Denne delen av hadis: «Hvis du er hindret i å se månen…» er tafsir (forklaring) av dette verset i den hellige Koranen:
وَ لِتُكْمِلُوا الْعِدَّةَ وَ لِتُكَبِّرُوا اللّٰهَ عَلٰى مَا هَدٰىكُمْ وَ لَعَلَّكُمْ تَشْكُرُوْنَ
(Sorah al-Baqarah, vers 185, siste del)
Tilnærmet lik oversettelse: «Og fordi dere skal fullføre antallet, og lovprise Allahs storhet på det at han veiledet dere, og at dere er takknemlige på en eller annen måte» (Baqarah, 185).
Det å fullføre antallet av ramadan er obligatorisk. I boken «Mirkat» står det at hvis astronomen faster ved sine kalkyler eller gjør id (basert på det samme – beregninger) vil han synde sterkt, fordi i islam telles det å se månen (med øyet)!
(Mirat-ol-Manajih-Sharh-Mishkat-ol-Masabih, vol. 3, s. 156 av Shaykh Al-Mofti Ahmad Yar Khan An-Naeemi رحمه الله تعالى)
Flere hadis om å SE etter nymånen
عَنْ حُذَيْفَةَ بْنِ الْيَمَانِ، عَنْ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ “ لاَ تَقَدَّمُوا الشَّهْرَ حَتَّى تَرَوُا الْهِلاَلَ قَبْلَهُ أَوْ تُكْمِلُوا الْعِدَّةَ ثُمَّ صُومُوا حَتَّى تَرَوُا الْهِلاَلَ أَوْ تُكْمِلُوا الْعِدَّةَ قَبْلَهُ ” .
Oversettelse: «Ikke start måneden inntil du har sett nymånen før den, eller fullfør antallet (av dagene). Deretter fast helt til du ser nymånen eller fullfør antallet (av dager) før den (nye måneden)».
(Sonan-Nasai, hadis, 2125)
عَنْ مَنْصُورٍ، عَنْ رِبْعِيٍّ، عَنْ بَعْضِ، أَصْحَابِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم “ لاَ تَقَدَّمُوا الشَّهْرَ حَتَّى تُكْمِلُوا الْعِدَّةَ أَوْ تَرَوُا الْهِلاَلَ ثُمَّ صُومُوا وَلاَ تُفْطِرُوا حَتَّى تَرَوُا الْهِلاَلَ أَوْ تُكْمِلُوا الْعِدَّةَ ثَلاَثِينَ
Oversettelse: «Ikke start måneden før du har fullført antallet eller sett månen. Deretter fast. Ikke gjør fitr helt til du har sett månen eller fullfør antallet 30».
(Sonan-Nasai, vol.2, hadis: 2126)
Allahs elskede sendebud صلى الله عليه وسلم AVVISTE BEREGNINGER!
Det er berettet av sayyidona Ibn-o-Umar رضي الله عنهما at den hellige profeten صلى الله عليه و سلم har sagt:
حَدَّثَنَا سَعِيدُ بْنُ عَمْرٍو، أَنَّهُ سَمِعَ ابْنَ عُمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم أَنَّهُ قَالَ “ إِنَّا أُمَّةٌ أُمِّيَّةٌ، لاَ نَكْتُبُ وَلاَ نَحْسُبُ الشَّهْرُ هَكَذَا وَهَكَذَا ”. يَعْنِي مَرَّةً تِسْعَةً وَعِشْرِينَ، وَمَرَّةً ثَلاَثِينَ
Eller
أَنَّهُ سَمِعَ ابْنَ عُمَرَ، يُحَدِّثُ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم قَالَ ” إِنَّا أُمَّةٌ أُمِّيَّةٌ لاَ نَحْسِبُ وَلاَ نَكْتُبُ وَالشَّهْرُ هَكَذَا وَهَكَذَا وَهَكَذَا ” . وَعَقَدَ الإِبْهَامَ فِي الثَّالِثَةِ ” وَالشَّهْرُ هَكَذَا وَهَكَذَا وَهَكَذَا ” . تَمَامَ الثَّلاَثِينَ ىعنى تمام الثلاثين يعنى مرة تسعا و عشرين و مرة ثلاثين
Oversettelse: «Vi er en gruppe som ikke har lest, vi verken skriver eller regner. Måneden er enten så, så og så (Viste antall med de velsignede fingrene på begge hendene). På den tredje gangen lukket De صلى الله عليه و سلم tommelen. Så sa De صلى الله عليه و سلم at måneden er så, så og så, altså hele 30 dagers. Altså noen ganger 29 dagers, og andre ganger 30 dagers.
(Motafaqon-aleyh, i tillegg går hadisen igjen flere andre hadis-bøker)
NB! Ordet «ommi» har flere betydninger. I denne sammenhengen betyr det «ikke blitt undervist av andre», det betyr ikke «uten kunnskap».
Fra denne hadisen finner vi eksplisitt (ordrett) ut at angående nymånen telles ikke astronomi, analogi (qiyas) av månens hastighet, månens størrelse (vekst), ikke blitt sett 28. datoen, osv. KUN DET Å SE MED DE FYSISKE ØYNENE («RO’YA»). HVIS MÅNEN IKKE BLIR SETT DEN 29. DATOEN, DA ER DET PÅBUDT (!) Å FULLFØRE 30 DAGER (AV DEN ISLAMSKE MÅNEDEN, ALTSÅ VENTE 1 DAG TIL)!
(Mirat-ol-Manajih-Sharh-Mishkat-ol-Masabih, vol. 3, s. 156 av Shaykh Al-Mofti Ahmad Yar Khan An-Naeemi رحمه الله تعالى)
Beregninger og kalendere kan være til hjelp, men ikke avgjøre starte på islamske måneder
Det å bruke argumenter fra sine egne tanker (intellekt) er greit så lenge det er innenfor islamsk lovverk. For eksempel hvis astronomi sier at det ikke er mulig å se månen den 28. da er det greit fordi islam sier det samme. Regnestykker, prinsipper og antakelser som astronomer har kommet frem til angående nymånen som ikke stemmer med de islamske prinsippene, er ikke akseptert (i islam). Hadis sier det ganske tydelig:
أَنَّهُ سَمِعَ ابْنَ عُمَرَ ـ رضى الله عنهما ـ عَنِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم أَنَّهُ قَالَ “ إِنَّا أُمَّةٌ أُمِّيَّةٌ، لاَ نَكْتُبُ وَلاَ نَحْسُبُ الشَّهْرُ هَكَذَا وَهَكَذَا ”
Oversettelse: «Vi er en gruppe som ikke har lest, vi verken skriver eller regner. Måneden er enten så, så og så. På den tredje gangen lukket De صلى الله عليه و سلم tommelen. Så sa De صلى الله عليه و سلم at måneden er så, så og så, altså hele 30 dagers. Altså noen ganger 29 dagers, og andre ganger 30 dagers.
(Motafaqon-aleyh, i tillegg går hadisen igjen flere andre hadis-bøker)
Foqaha (rettslærde) har basert på disse hadisene, som egentlig er veldig tydelige på å avvise beregninger, antakelser, sannsynligheter og lignende, gjort det helt tydelig:
لا عبرة بقول الموقتين و لو عدولا على المذهب
Oversettelse: «Ifølge mazhab er ikke astronomenes utsagn akseptabel, selv om de er rettferdige (pålitelige)».
(Ad-dorr-al-mohtar)
بل قي المعراج لا يعتبر قولهم بالاجماع ولا يجوز للمنجم ان ليعمل بحساب نفسه
Oversettelse: «Det er faktisk i (boken) «Meraj» at astronomenes utsagn har ingen verdi. Og astronomen kan heller ikke handle etter sine kalkyler (i denne sammenhengen, altså det å avgjøre om islamsk måned har startet).
(Ad-dorr-al-mohtar/radd-al-mohtar/ Fatawa Radawiyyah, vol. 10, s. 574-575)
Hva om antakelsen/gjettingen blir riktig?
Det er et prinsipp i shariah at å anta noe, eller å forklare noe, basert på sin subjektive forståelse/mening, er ikke tillatt, selv om den subjektive forståelsen/meningen tilfeldigvis samsvarer med det islam egentlig sier. Dette fordi subjektet (den personen som gjør dette) i øyeblikket vedkommende forklarte noe basert på sin subjektive forståelse, ikke egentlig var klar over hva shariah egentlig sier, og det å si noe om islamske lover og regler uten å faktisk vite det er å være fryktløs (som er en synd i islam) og gå imot shariah. Selv om resultatet tilfeldigvis blir rett er måten fortsatt feil. Dette gjelder for eksempel i det å gjøre egne subjektive tolkninger av koranske vers, hadis og også det å kunngjøre starten av en islamsk måned uten shar’i bevis (shar’i bevis er fysisk måneobservasjon, ikke beregninger, antakelser eller sannsynligheter).
(Gjengivelse av forklaring fra Fatawa Radawiyyah, vol. 10, s. 356 med egne ord)
Dette prinsippet er hentet fra blant annet følgende hadis:
وَعَنْ جُنْدُبٍ قَالَ: قَالَ رَسُولُ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ: «مَنْ قَالَ فِي الْقُرْآنِ بِرَأْيِهِ فَأَصَابَ فقد أَخطَأ» . رَوَاهُ التِّرْمِذِيّ وَأَبُو دَاوُد
Oversettelse: «Den som tolket koranen med sin (subjektive) mening, selv om tolkningen er riktig har vedkommende gjort en feil».
(Abo-Daood, Tirmizi og An-Nasai)
Fra denne forskningen kommer det tydelig fram at det å faktisk prøve å observere nymånen for å avgjøre starten av en ny islamsk måned, er det lærdommen fra den hellige Koranen og vår elskede profet صلى الله عليه و سلم er. Islam er ikke imot teknologiske framskritt og det å benytte teknologiske hjelpemidler, men der Koranen og hadis har bedt oss å gjøre noe på en bestemt måte, slik det å faktisk prøve å observere nymånen ved månedskifte, kan ikke bli erstattet av beregninger eller teknologiske oppfinnelser. Dette fordi hadis-litteraturen er veldig tydelig på hvordan måneobservasjonen skal gjøres (altså med det fysiske øyet). Hadis-litteraturen har til og med tydelig avvist beregninger, sannsynligheter og andre slike metoder i denne sammenhengen. Islam tillater det å bruke ulike teknologiske oppfinnelser som hjelpemidler til å kunne gjøre måneobservasjonen bedre, men fortsatt ikke erstatte selve fysiske/faktiske observasjonen.
Og Allah تعالى og Hans elskede sendebud صلى الله عليه وسلم vet best!
Allah تعالى sier i den hellige Koranen:
وَّ ذَكِّرْ فَاِنَّ الذِّكْرٰى تَنْفَعُ الْمُؤْمِنِیْنَ
Tilnærmet lik oversettelse: Og gi råd (altså påminne), fordi det å gi råd gagner muslimene.
(Sorah az-Zariyat, vers 55).
Kjære bror Salar Ahmad og alle muslimske brødre og søstre der ute!
Når islamske beretninger er helt tydelige på hvordan man skal avgjøre starten på en islamsk måned (ved fysisk måneobservasjon), hvorfor vender ikke de troende tilbake til denne, den eneste riktige måten? Alle vi skal returnere til Allah تعالى en dag og svare for våre handlinger. Vennligst gjør dere selv en tjeneste og vend tilbake til den ordentlige islamske metoden. Dette er en påminnelse til alle muslimer der ute som leter etter sannheten. Og Allah تعالى sier i den hellige Koranen at vi skal påminne hverandre. Måtte Allah تعالى gi enhver muslim muligheten til å forstå essensen av islam.
آمين بجاه خاتم النبين صلى الله عليه وسلم
Skrevet av:
Mohammad Asif
Dar-ol-Mostafa as-Sonniyah Norway
Sett over av: Shaykh Tariq حفظه الله تعالى
Dato: 14.02.24/04.08.45
